Aftenposten melder idag at halvparten av oss ikke har peiling på vår egen tjenestepensjon. Dette er et høyt tall, ikke minst når  vi vet at “pensjon” jo er “lønn som pensjonist”. Og lønnen er de fleste opptatt av og fullt inneforstått med. Og til og med villige til å streike for om det så gjelder noen få prosenter.

Da Silver ble etablert i 2005 viste våre undersøkelser at bare 20% visste hva en fripolise var, og bare 40% av dem som selv hadde en slik ante noe om det. For mange av dem er en fripolise oppspart pensjon på mange hundretusen kroner. Ja kanskje millioner. Og selvsagt noe alle burde vite om at de har!

Hvorfor er det slik? Det er mange grunner, men her er noen:

Manglende informasjon: Har du en fripolise? Har du forsøkt å lese kontoutskriften? Bransjen holder seg med en årlig kontoutskrift som ingen forstår. Det vi ikke skjønner vil vi helst ikke vite noe av. Kontooversikten havner i skuffen.

Frastøtende språkdrakt: For deg og meg er pensjon oppsparing til pensjonsalder. Men dem som lager produktene og skal informere deg har byttet ut sparebrillene med forsikringsbrillene. Derfor finnes det minst 6 uforståelige begreper for “rente”, og det du skal innbetale heter “premie”.  ”Saldo” heter bl.a. “forsikringens gjenkjøpsverdi”. Og slik fortsetter det.  Ikke rart vi ikke forstår. Selv om de fleste av oss sparer i aksjefond, og vet godt hvordan langsiktig sparing virker.

Manglende interesse og kunnskap i media: Mange journalister kan mye om pensjon. Men det handler som regel om produkter og tekniske forhold. Fokus på pensjon i et forbruker- og konkurranseperspektiv er nærmest fraværende. Skal folk engasjere seg må det bli med “hva betyr dette for meg?”, “hva har jeg å hente på å følge med?”, “hvordan bytter jeg leverandør?” osv. Å skrive om dette krever innsikt i produkter og evnen til å analysere livbransjen. Den evnen er det nesten ingen journalister som har tilegnet seg. Les Elin Ørjaseters talende kommentar om pensjon…

Pensjon er økonomisjefens domene: Vår erfaring er at ansvaret for pensjon ofte ligger i bedriftenes økonomiavdelinger i form av regnskapstall. Velferdssiden av dette, og dermed bevisstgjøring og informasjon overfor medarbedere, tillegges mindre vekt.  HR-avdelingene er generelt lite interessert i dette.  Etter mitt syn burde ansvaret ligget der. Dette er først og fremst lønn og velferd for den enkelte arbeidstaker, og det er knyttet til arbeidsforhold.

Resultatet blir, som Aftenposten påpeker, manglende informasjon og engasjement hos hvermannsen. Mange har både 3 og 4 fripoliser liggende rundt omkring i ulike selskaper, der de lever sitt eget anonyme liv. Tilsammen representerer de millionverdier og den viktigste kilden til fremtidig lønn. Men eieren vet knapt om det, og orker ikke foreta seg noe. Som for eksempel å samle dem på én avtale og få bedre oversikt.