Finansminister Sigbjørn Johnsen ønsker at alle banker skal tilby indeksfond. Begrunnelsen er at disse fondene har lave gebyrer og er enkle å sette seg inn i for kundene. Minsterens anklage er at finansbransjen prioriterer produkter som først og fremst er til fordel for dem selv og ikke for kundene.

Diskusjonen om indeksfond fremfor aktivt forvaltede fond er ikke ny, og begge sider i debatten fremlegger overbevisende dokumentasjon på sine syn. Det interessante denne gangen er at finansministeren tar til orde for at rådgivere av spareprodukter skal være fastlønnet. Det er litt uklart om dette gjelder alle rådgivere eller bare bankrådgivere.

Formålet skal være at det er kundens interesse som skal veie tyngst i forhold til hvilket produkt som anbefales. Også Finanstilsynet støtter opp om dette synet.

I Silver ser vi frem til at samme prinsipp også skal gjelde for andre spareprodukter, så som fripoliser. I 2008 solgte de store livselskapene ut aksjepostene i fripoliseporteføljene ene og alene for å sikre selskapet mot tap under finanskrisen. Kundene har sin rentegaranti uansett. Resultatet er at mange hundre tusen fripolisekunder gikk glipp av 5-6 milliarder kroner i avkastning når oppturen kom i 2009.

Et klassisk eksempel på finansinstitusjoner som setter hensynet til seg selv foran kundene, og der produktet er såpass komplisert at kundene ikke kan forventes å forstå hva som skjer.