Denne våren har de private pensjonsordningene fått mye oppmerksomhet i media. Bakgrunnen er at det pågår mange offentlige utredninger som vil påvirke de private tjenestepensjonsordningene, inklusive fripoliser. På Silvers nettsider finner du de fleste artiklene.

Vi kan også stadig lese undersøkelser som viser at svært mange synes pensjon er vanskelig, og at mange har liten oversikt over hva de kan forvente å leve av når de blir pensjonister. Dessverre er det ikke forenkling som står i fokus når pensjonsordningene skal revideres, slik Silvers adm.direktør påpekte i Dagens Næringsliv 28.april.

Heller ikke DU-journalistikken kommer menigmann til unnsetning. Også for journalister er pensjon og kapitalforvaltning tungt stoff. For eksempel hadde Dagbladet nylig to store artikler om pensjon: “Grepene som gir deg mer pensjon” 30.mars og “Ny lov kan koste deg dyrt” 14.april. Den første artikkelen forteller oss hvordan høyere aksjeandel på pensjonskontoen kan gi deg høyere pensjon, mens den andre artikkelen advarer mot nye regler som vil gjøre det mulig for deg å øke aksjeandelen på fripolisekontoen din. Altså to artikler om samme tema, men der de to journalistene kommer til hver sin hovedkonklusjon. Ikke rart folk flest blir forvirret. Storebrands kommunikasjonssjef gir en god oppklaring 20.april.

Tema i presseoppslagene har overordnet vært en slags “kamp” mellom de ytelsesbaserte pensjonsordningene med garantert pensjon og de innskuddsbaserte pensjonsordningene med investeringsvalg. Førstnevnte ordninger kjennetegnes av at avtalene sikrer en minimumspensjon uansett hvordan markedene utvikler seg. Regningen i dårlige tider belastes bedrifter og forsikringsselskaper. Sistnevnte ordninger innebærer at fremtidig pensjon blir et resultat av saldo på konto og den avkastningen kundens egne plasseringsvalg gir.

All historikk tilsier at langsiktige sparemidler, som pensjon, bør plasseres med en andel i aksjemarkedet. Aksjer og aksjefond er andeler i næringslivets verdiskapning. Store befolkningsgrupper i verden skal fortsatt øke sin levestandard, så vi bør kunne forutsette at plassering i aksjefond fremdeles vil gi en god avkastning over tid. Les hva lederen av Verdipapirfondenes Forening Lasse Ruud sier om dette.

 Mange fremhever de ytelsebaserte pensjonsordningenes fortrinn i form av garantert pensjon. Men nye EU-krav fra 2014, kombinert med egne norske pensjonsregler gjør at garantert pensjon er i ferd med å bli “garantert dårlig pensjon”. De særnorske reglene om at garantien i pensjonsavtalene skal sikres fullt ut for hvert enkelt år i oppsparingsperioden, i stedet for å kunne innfri den fra kundens pensjonsalder, har medført en altfor lav aksjeandel i disse avtalene. Det nye EU-direktivet fra 2014 vil ytterligere forverre dette. Det gjør det overveiende sannsynlig at pensjonsavtaler med garanti ikke vil gi noen meravkastning utover det garanterte minimum. Og det blir for lite. Vi mener derfor de fleste vil være tjent med å frasi seg den “tvangstrøyen” garantien i realiteten er, og dermed kunne plassere en høyere andel av pengene i aksjefond. Debatten rundt dette handler dessverre altfor mye om risikoen ved å plassere noe penger i aksjefond, og altfor lite om hvordan garantien i avtalene hindrer pengene dine i å vokse slik de bør over tid. Men her kommer det nye muligheter fra 1.januar 2013.

Del artikkelen

www.colourbox.com

Den viktigste endringen er at du selv skal kunne bestemme hvordan fripolisekapitalen din skal plasseres. For de fleste vil det innebære å kunne bestemme hvor stor andel av pengene som skal være plassert i aksjemarkedet. I dag har fripolisene en garantert minimumsrente. Det er en trygghet, men det betyr også at det er livselskapet og ikke du selv som bestemmer hvordan pengene skal være plassert. Mange mener at aksjeandelen bør være høyere enn det livselskapene kan tillate seg, og den muligheten kommer altså snart. Velger du å bestemme aksjeandelen selv, må du si fra deg rentegarantien. Det blir en frivillig ordning. Bladet Dine Penger mener dette vil kunne innebære økt pensjon for mange. I artikkelen viser Storebrand til en undersøkelse som viser stor misnøye med avkastningen på fripoliser. Det samsvarer med undersøkelser vi i Silver også har gjort.

Banklovkommisjonen foreslår også nye grenser for når små fripoliser kan omgjøres til individuelle pensjonsavtaler, samt når utbetalingstiden for små fripoliser kan forkortes.

Silver har vært en tydelig røst og pådriver for lovendringer på dette området i mange år. Vi mener dagens regelverk gir for dårlig pensjonsforvaltning, og vi vet at mange av Silvers kunder ønsker større innflytelse over pensjonskapitalen sin. I september 2007 hadde Silvers adm.direktør Mikkel A. Berg et innlegg i Dagens Næringsliv om dette temaet. Budskapet ble gjentatt og utdypet i artikkelen “Hva er fripoliser og hvordan kan arbeidstakeren forvalte sine midler i fripoliser” i tidsskriftet  ”Praktisk økonomi og finans” nr 4/2010.

Mange av Silvers kunder har fripoliser fra innskuddsordninger, og har allerede muligheten for å bestemme over plasseringene selv. De foreslåtte reglene betyr at også kunder med fripoliser fra ytelsesordninger skal få samme mulighet.

Del artikkelen

1. Det norske pensjonssystemet er i endring. Stikkord: Pensjonsreformen

Pensjonsreformen kom først og fremst fordi stadig færre yrkesaktive skal finansiere pensjonene til stadig flere eldre. Og de eldre skal ha mer pensjon fordi de har lengre opptjening i Folketrygden, de skal leve lenger og stadig flere kvinner har vært i jobb og opptjent tilleggspensjoner når de blir pensjonister.

Pensjonsreformen har reist mange spørsmål knyttet til forholdet mellom folketrygd og tjenestepensjoner, forskjellene mellom offentlige og private tjenestepensjoner, endringer i de urimelig gode Stortings- og regjeringspensjoner, muligheten til å kombinere pensjon og arbeid osv. I Statsbudsjettet for 2012 viste det seg at mange flere enn forutsatt velger å ta ut pensjonen sin fra folketygden tidligere enn 67 år. Også private pensjoner kan tas ut tidligere, men der er “pågangen” ikke så stor. Debatten om pensjon tar nok ikke slutt med det første.

Pensjonsreformens hensikt var å skaffe oss et mer “bærekraftig” pensjonssystem, basert på at det skal lønne seg å stå i jobb. Helst utover 67 år (men helst ikke lenger enn til 70 år, viser det seg). Resultatet ser foreløpig ut til å være at alle som nærmer seg 62 år nå regner på om de vil ha råd til å gå av med pensjon. Andreas Hompland, som selv nylig fylte 62 år, har uttalt at “myndighetene snakket om arbeidslinja, men den informasjonen vi fikk i posten fra NAV var en oppfordring om å tenke på pensjonering”.

2. Ytelsesordningene er under press. Stikkord: pensjonsgaranti

De tradisjonelle pensjonsordningene i Norge har vært ytelsesordninger. Det betyr at du er garantert en pensjon på et visst nivå når du går av med pensjon (forutsatt full opptjening). I staten er denne garantien 66% av lønn. I private ordninger er garantien differansen mellom et bestemt pensjonsnivå (ofte 66% av lønn) og Folketrygdens ytelser.

Det er mye som avgjør hva som står på pensjonskontoen til enhver tid, og hvor mye som burde stå der for å sikre den garanterte pensjonen. For dårlig avkastning gir for lite penger på kontoen. Lønnsøkninger gir for lite penger på kontoen. Lengre levealder betyr at det må stå mer penger på kontoen. Endringer i regelverket kan også medføre at det står for lite penger på kontoen. Men en garanti er en garanti: står det for lite penger på pensjonskontoen din må den fylles opp. Og det er arbeidsgiver som får regningen i form av store og som regel uforutsette prisøkninger på bedriftens pensjonsordning. På fripoliser er det ingen bedrift å sende regningen til, så der må selskapene ta fra avkastningen eller egenkapitalen sin dersom kontoen må fylles opp.

Det er dette som skjer i tider som nå. Kundene skal ha tilført en minimusrente hvert eneste år (rentegaranti), selv om det er mange år til de skal ha sin pensjon utbetalt. Derfor settes selskapene under et kortsiktig press, helt unødvendig. For eksempel måtte ett av de største selskapene nå i oktober ha tilført 3 milliarder kroner fra sin eier.

Den siste tiden har debatten gått i Dagens Næringsliv om ytelsesordningene bør havne på skraphaugen. De er gammeldagse, tvinger pensjonsselskapene til å tenke kortsiktig, og påfører bedriftene store uforutsigbare pensjonsregninger. Penger som går av bedriftenes totale lønnspott. Det mest nærliggende alternativet er innskuddsbaserte pensjonsordninger, der bedriftens forpliktelse overfor arbeidstaker ikke er et bestemt pensjonsnivå langt frem i tid men en fastsatt innbetaling nå i dag. Og Innskuddsordninger innebærer som regel ”investeringsvalg”, dvs at du selv bestemmer hvordan pengene skal plasseres. Og det er poenget.

Mange legger til grunn at ytelsesbaserte ordninger betyr lav aksjeandel og dermed lav pensjon. Forsvarerne av ytelseordningene argumenterer med at høy aksjeandel ikke alltid har vist seg å gi høy pensjon. Det stemmer at ytelsesordningene gjennomgående har lav aksjeandel. Ikke fordi noen synes det er riktig, men fordi aksjemarkedet representerer en ekstra høy risiko for dem som skal innfri en rentegaranti på 3-4% hvert eneste år. Men en innskuddsordning med “investeringsvalg” betyr ikke automatisk en høy aksjeandel.

Denne diskusjonen handler ikke bare om hva som gir mest pensjon over tid. Etter min mening handler det først og fremst om å kunne gi arbeidstaker valgfrihet. Det er fullt mulig å ha null kroner i aksjemarkedet selv om man har innskuddspensjon med investeringsvalg.  

3. Folk vet for lite om egen pensjon. Stikkord: Komplisert

Storebrand offentliggjorde nylig en undersøkelse som viste stor kunnskapløshet om egen pensjon. Mange andre undersøkelser viser det samme, så det må vi tro er sant. Dessverre. Men det er ikke overraskende, og det henger nok litt sammen med at vi ikke har trengt å engasjere oss i egen pensjon. Den har jo vært garantert, ikke bare av arbeidsgiver og forsikringsselskap, men også av velferdsstaten vår.

Bak vår rygg har myndigheter og forsikringsselskaper kunnet lage regler og produkter som ingen andre enn ekspertene trengte å forstå. Men samfunnet er blitt mer gjennomsiktig, og noen av de mer kreative finansproduktene er kommet til overflaten. Vi som kunder vil forstå! Vi vil vite hva som skjer! Men det er ikke enkelt. La meg ta et par eksempler:

I kontoutskriften sin for fripoliser for 2010 oppga ett av selskapene at kundene var tilført en rente på 6,1%. Ingen kunder har klart å regne seg frem til hvor disse 6,1% befinner seg i talloppstillingen. Noen av dem har forsøkt å spørre selskapet om en forklaring. Uten hell. Ikke fordi selskapet ikke vil eller kan, men sannsynligvis fordi det er så komplisert at de færreste kunder ville hengt med i regnestykket.

Et annet spørsmål som ofte dukker opp, og volder undring, er hva som skjer med pengene i en ytelsesordning når kunden dør. Ordningene, herunder også fripoliser, har som oftest livsvarig utbetaling, altså at du skal få din pensjon så lenge du lever. Uansett. Det skal mye penger til på kontoen hvis man skal være på den sikre siden. Derfor er det slik at når kunden dør vil saldo på konto benyttes som pensjonsutbetalinger til andre kunder som lever lenger. Altså en form for solidaritet. Og skulle du ønske å få pensjonen din utbetalt over kortere tid enn livsvarig, for eksempel over 15 år, sier myndighetene “nei, det får du ikke”.

Det er også slik at når du slutter i et arbeidsforhold og får med deg en fripolise blir fripolisen automatisk værende i arbeidsgivers forsikringsselskap. Derfor har mange flere fripoliser rundt om. De kan flyttes, men det må du ordne selv. Tenk om det var slik med lønnskontoen din! Arbeidsgiver 1 bruker Fokus Bank, så du får automatisk lønnskontoen din der. Arbeidsgiver 2 bruker DnB, så da får du en ny lønnskonto der. Da har du to lønnskonti å holde orden på. Men slik er det jo ikke. Vi har én lønnskonto, som er vår egen. Den får værsågod arbeidsgiver benytte til å sette inn lønnen min på. Bør det ikke kunne være slik med pensjon også? 

Gi oss muligheten til å velge hvordan vi vil ha pensjonspengene våre plassert (rentefond, aksjefond, eiendom osv), og la oss velge hvor vi vil ha pensjonen vår plassert (arbeidsgiver setter pensjonsinnskuddet inn på MIN pensjonskonto, ikke SIN). Det er på tide å forenkle pensjonsordningene, slik Gjensidiges Bjørn Asp er talsmann for.

Da tror jeg engasjementet rundt egen pensjon ville blitt større!

Del artikkelen

Faren er at de er såpass utrolige at vi kan bli beskyldt for å fantasere… Vel vitende om at mange kunder vet hva vi snakker om tar jeg allikevel sjansen…

www.colourbox.com

Infiltrerer sosiale medier under falsk flagg

I Silver har vi valgt å være åpent tilstede i sosiale medier som her på bloggen, på facebook og på twitter. For en tid tilbake ble vi imidlertid nødt til å stenge bloggen for anonyme innlegg i kommentarfeltet. Det skyldtes at en kunde skrev aktivt, aggressivt og usant om Silver. Det tåler vi, men noen få tastetrykk på Google viste at personen slett ikke var kunde i Silver men hadde en høy stilling i ett av Nordens største finanskonsern, som også er konkurrent til Silver i det norske markedet.

For to uker siden skjedde noe tilsvarende. En person skrev om hvor misfornøyd han var med å være kunde i Silver, og hvordan han angret på at han hadde flyttet fripolisen sin fra Vital. Vi tåler det også! Men noe av det han skrev kunne tyde at han ikke var kunde hos oss. Det var han heller ikke. En enkel undersøkelse viste at også han var en konkurrent, som jobber med kommunikasjon hos Norges største finanskonsern. Falsk identitet også her. Både han og hans overordnede er kontaktet om saken, men uten reaksjon. Kanskje er dette i orden der i gården?

Bryter markedsføringsloven

I 2009 sendte Vital brev til sine hundretusenvis av fripolisekunder med løfte om “bransjens høyeste avkastning“.  Ingen kan love høyest avkastning når det er selskapets forvaltning fremover som avgjør. Forbrukerombudet ga selskapet en klar smekk på fingeren, og Vital beklaget og ga et tydelig løfte om at dette ikke skal gjenta seg.

Løftet viste seg å ha en holdbarhetsdato på litt over to år. Det er litt kort når vi vet at et kundeforhold på fripoliser ofte skal vare i 20-30 år. Vital sender nå ut salgsbrev til potensielle kunder der de oppfordrer alle til å flytte fripolisene sine til Vital med løftet “Vi garanterer at det lønner seg for deg – hvis ikke flytter vi dem ikke.”  Tiden vil vise hva denne garantien er verdt. Mange som har fått dette brevet er rundt 50 år, og skal kanskje ha fripolisen sin i 30 år. De bør ta godt vare på garantien i alle disse årene (vi i Silver skal hjelpe til med det).

Bryter loven som regulerer flytting av fripoliser

Hvis du vil flytte fripolisen din skal ditt nåværende forsikringsselskap etterkomme anmodningen din innen én måned. Det er nedfelt i loven. Men det er ikke så farlig for de store selskapene. Det vet svært mange av Silvers kunder alt om. Mange av dem opplevde i sin tid at det fort vekk kunne ta et halvt år. Da var riktignok fristen to måneder, men allikevel. Denne sommeren har Storebrand igjen tatt seg svært god tid, langt utover lovens frister. I stedet for å etterleve norsk lov på området har de tatt seg svært god tid til å forsøke å overtale kundene til å la være å flytte. Om sommerene er det ferietid og litt liten bemanning der i gården, så da har dette tatt ekstra lang tid. Prioriteringen har allikevel vært klar: Ikke å holde lovens frister men å hale ut tiden for kundene.

Taktikken de bruker er å si til kundene at de må be om et tilbud fra Silver før de flytter. Som nevnt ovenfor kan ingen, verken Storebrand eller Silver, gi løfter om fremtidig avkastning. Et tilbud på fripoliser er derfor meningsløst. Det vet Storebrand, som kan mer enn de fleste om pensjon. Men det er et effektivt middel for å skape usikkerhet hos dem som vet mye mindre. Det vet også Storebrand.

Del artikkelen

www.colourbox.com

Enkelt fortalt (litt for enkelt, egentlig) er bufferkapital den delen av livsforsikringsselskapenes kapital som overskrider det som trengs for å sikre de garanterte pensjonsbeløpene til kundene. For pensjonsavtaler med rentegaranti (som fripoliser) er kundene garantert en minimum årlig pensjon. Den forutsetter en årlig tilført rente på 3-4%. Selskapene må alltid sørge for å ha nok kapital til å sikre disse ytelsene. I tillegg må selskapene har en tilstrekkelig buffer, eller “støtpute” mot dårlige tider og svingninger i aksje- og rentemarkedene. I gode tider bygger selskapene opp slike buffere. Når aksjekursene stiger vil selskapene med høyest aksjeandel bygge de størst bufferne. Og dermed ha mest å gå på når markedene faller. Når bufferne er tømt må selskapenes eiere skyte inn mer kapital for å sikre selskapets forpliktelser.

Nå har aksjemarkedet falt kraftig gjennom hele 2011, og Finansavisen ønsket å finne ut hvordan det sto til med bufferkapitalen i de viktigste selskapene. Silver valgte å være åpne om at vi selvsagt har hatt et betydelig fall i bufferkapitalen i år, men at vi ikke trenger tilførsel av ny kapital ennå av den grunn. Artikkelen “Mistet bufferen i aksjefall” ga inntrykk av at Silver var i en alvorlig situasjon sammenliknet med konkurrentene. Det inntrykkes skyldtes at artikkelen inneholdt feil som avisen ikke rettet opp til tross for at vi gjorde dem oppmerksom på det (les våre kommentarer til artikkelen her), og at verken Vital/DnBNOR eller Storebrand ville svare på hvordan situasjonen var hos dem.

Dagen etter har Finansavisen oppfølgeren “Mener alle er tomme“, der Silver kommer til orde både i artikkelen og i leserinnlegg. De to store selskapene vil fortsatt ikke svare på hvordan tilstanden er hos dem, men de opplysningene som foreligger tyder på at den er alvorlig. For eksempel sier Storebrand at deres bufferkapital 30.juni var på 3,1%, noe som tilsier at det ikke kan være mye igjen nå (Silvers var på den tiden 8%). Det nekter Storebrand å svare på, men ut i fra de fripolisene som flyttes fra Storebrand til Silver kan det tyde på at det er situasjonen. Samtidig tegner Storebrand et dystert bilde av sin egen situasjon i artikkelen “Storebrands 200-års smell” i Dagens Næringsliv 24.september. Vital/DnBNOR vil heller ikke svare, men de må kunne tolkes slik at situasjonen har vært så kritisk at selskapet allerede har måttet hente mer kapital fra sin eier DnBNOR.

Finanstilsynet overvåker dette nøye hele tiden, og passer på at selskapene har nok kapital slik at kundene kan være trygge. Allikevel er det både dumt, litt mistenkelig og litt spesielt at de to store gigantene i norsk privat pensjonsforvaltning ikke vil svare presse og kunder på hvordan det står til med soliditeten når aksjemarkedet faller så kraftig som nå. I Silver har vi valgt å være åpne, og vil fortsette med det.

Del artikkelen

Forsikringsselgeren

Perceptor har også spurt fripolisekundene om hvilket selskap de ville valgt å være kunde i hvis de skulle valgt om igjen i dag. Dvs en slags temperaturmåler på den tilliten kundene har til sitt eget forsikringsselskap. Blant Silvers kunder svarer 97% at de ville valgt oss igjen. Hos de store selskapene er svarene nedslående lesning: Storebrand nyter tillit fra mindre en halvparten av kundene sine (42%), mens bare hver tredje Vital-kunde ville valgt Vital igjen. De øvrige forsikringsselskapene ligger omtrent på samme nivå, med unntak av Sparebank1 som såvidt kryper over 50%. For Storebrand og Vital alene betyr dette at kunder med fripoliser på tilsammen mer enn 70 milliarder kroner gjerne hadde sett at de var kunder et annet sted. Og det kan de enkelt ordne. Det er veldig enkelt og til og med helt gratis! Det er ikke rart de store selskapene legger mye energi i å hindre de beste kundene sine i å flytte til Silver!

Perceptor aug 2011

Den samme undersøkelsen viser at Silvers kunder har mer enn dobbelt så høy tilfredshet med kundeservice og informasjon som kundene til Storebrand og Vital. Og mer enn tre ganger så høy tilfredshet når det gjelder avkastning. Dette stemmer godt med tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført i februar, og andre undersøkelser som er gjennomført.

En naturlig følge av dette er at fripolisekundene strømmer til Silver om dagen. Men vi kan også lese ut av undersøkelsen at den absolutt viktigste grunnen til IKKE å flytte fripolisene sine er “latskap/har ikke prioritert det”. Hver tredje fripolisekunde svarer dette.  Det beste argumentet viser seg altså å være at det er enkelt og gratis å flytte fripolisene sine.

På www.fripolisen.no kan du samle alle dine fripoliser i Silver på 5 minutter med noen få tastetrykk. Med BankID gjør du alt unna der og da.

Del artikkelen

www.colourbox.no

Den årlige rentegarantien på 3-4% gjelder for de tradisjonelle fripolisene, som for de fleste utgjør de største avtalene. Kunder med slike fripoliser vil oppleve at rentegarantien gir dem sikkerhet i tider som nå. Samtidig legger den årlige rentegarantien begrensinger på hvilken risikoprofil forsikringsselskapet kan legge seg på, noe som begrenser muligheten for høy avkastning i oppgangstidene. Det så vi tydeligst i 2008 og 2009. Høsten 2008 måtte de største forsikringsselskapene selge ut store deler av aksjeporteføljen sin, og de kom for sent inn i markedet igjen når det snudde brått våren 2009. Det tapte kundene deres mye på.

Ved halvårsskiftet (30.6.2011) oppnådde Silver en verdijustert avkastning på 1,09%. Det er et svakt resultat sammenliknet med konkurrentene, som nettopp skyldes at Silver hadde en høyere andel av fripolisemidlene i aksjefond i et halvår med svak avkastning i aksjemarkedet. Dette var situasjonen også i 2010, da et godt siste halvår i aksjemarkedene gjorde at vi hentet oss inn igjen ved årets slutt. Avkastningen på tradisjonelle fripoliser tildeles én gang i året, og avkastningen underveis i året har ingen praktisk betydning.

Stadig flere personer får nå fripoliser fra innskuddsbaserte pensjonsordninger, der du står fritt til selv å bestemme hvordan pengene skal plasseres. Den eneste begrensingen ligger i hvilke fond leverandøren din tilbyr deg å velge mellom, men du kan selv velge å ha 100% i et rentefond, 100% i aksjefond, eller en mellomting. Dette gir deg store muligheter for å kunne ta ansvar for egen pensjonsoppsparing, men det stiller også krav til kunnskaper og engasjement. Les hva redaktør Tom Staavi i Dine Penger skriver om dette på sin blogg.

I øyeblikket må konklusjonen bli at dersom du har en fripolise med rentegaranti verken kan eller skal du foreta deg noe som helst. Du får uansett oppfylt den rentegarantien som skal til for at dine pensjonsbeløp ikke skal reduseres. Dersom du har fripoliser med investeringsvalg bør du skaffe deg oversikt over hvordan pengene dine er plassert, og vurdere om du skal foreta noen endringer. Les mer om dette her. 

I urolige tider som nå er det lett å tenke at det er en lykke å ha en avtale som garanterer deg en positiv avkastning. Men vi vet at mange av Silvers kunder ønsker en høyere andel aksjer i pensjonssparingen sin enn det som kan tilbys i kombinasjon med en garantert minimumsavkastning. Nettopp med en forventning om at det vil gi en høyere avkastning over lang tid, og muligheten til aktiv deltakelse i forvaltningen av midlene. Dette ønsket vil kanskje kunne innfris i løpet av 2012. Det har vært snakk om det lenge, men nå foreligger det offentlige utredninger som konkluderer med at denne muligheten bør gis til også dem som har de tradisjonelle fripolisene. Frivillig selvsagt.

I Silver forsøker vi ikke å være spåmenn mht utviklingen på kort sikt. De fleste spåmenn (og endog ekspertene) viser seg å ta feil. Vi ser det først og fremst som vår oppgave å følge utviklingen nøye, og ta de avgjørelser som synes mest fornuftige til enhver tid, av hensyn til både kunder og eiere.

Del artikkelen

www.colourbox.no

En høyst oppegående kunde som forsøker å flytte fripolisene sine fra Vital til Silver i disse dager kan tjene som eksempel. Kunden fyller ut flyttefullmakt som oversendes til Vital. Etter en tid får Silver et brev fra Vital der det fremgår at kunden har annullert flyttingen, og ønsker å bli værende i Vital. Vi kontakter kunden for å høre om dette stemmer. Kunden blir både overrasket og opprørt, og sier han oppfattet at han ble bedt av Vital om å bekrefte at han ønsket å flytte. Han hadde misforstått, og det viste seg at han hadde samtykket i en annullering av flyttefullmakten. Her har rådgivningen kanskje vært litt uklar. Kunden bekrefter at han mer enn noen gang ønsker å flytte fripolisene sine til Silver. Da møter han “det store selskapet” som sier at “nei, da må vi ha en ny flyttefullmakt fra deg“. Hvorfor? Dere har jo min flyttefullmakt? “Den er jo annullert“. Men det var jo ikke meningen. Jeg hadde misforstått. “Misforståelsen er ditt ansvar“. Ja vel, da er det bare å starte forfra igjen. Mer motivert enn noen gang, selvsagt. Han føler seg mobbet av selskapet han har vært kunde i gjennom en årrekke.

Storebrand bruker en annen taktikk. De ber kunder som ber om flytting til Silver om å innhente et tilbud fra Silver, som de så skal bistå kunden i å sammelikne med et tilbud fra Storebrand. En av disse kunden sa det helt korrekt i en epost til Silver nylig: “Hva skal jeg få tilbud på? Dere kan vel ikke gi meg et tilbud på fremtidig avkastning? Storebrand sa det kunne ta litt tid. Det kan det vel ikke være noen grunn til å vente på.” Det har han helt rett i. Å stoppe flytteprosessen for å sammenlikne tilbud har ingen annen hensikt enn nettopp å stoppe flytteprosessen.. Hvor du er best tjent med på ha fripolisen din er i første rekke avhengig av fremtidig avkastning. Det kan ingen gi noe tilbud på. Det er ikke engang lov. Det vet selvsagt Storebrand, men de satser på at de færreste kunder forstår dette og prøver seg allikevel.

Like mye som det er fullt lovlig å flytte pensjonsavtalene sine dit man vil har selvsagt selskapene rett til å forsøke å overbevise kundene sine om å bli. Det kundene selv, og vi i Silver reagerer på, er at dette skjer på ufine måter og med tvilsom argumentasjon. Fremfor å overbevise med argumenter legges det regelrette hindringer i veien, og enhver anstendig kundeservice opphører. Det er jo en kjent metode å benytte i mangel på gode argumenter.

Siden Silver ble etablert i 2005 er konkurransen om fripolise-milliardene skjerpet, til gunst for kundene. Myndighetene har aktivt fjernet mange flyttehindringer fra lovverket, nettopp fordi de mener konkurransen på dette området er viktig. Fremdeles opplever vi daglige angrep på denne flytteretten, og Silver vil alltid kjempe for en mest mulig effektiv konkurranse, og synliggjøre forsøkene på det motsatte. For mange er det vanskelig å tenke seg at store seriøse finansinstitusjoner som Vital (DnBNOR) og Storebrand behandler kundene sine på denne måten. Akkvisisjonsoverenskomsten etablerte gjennom mange år en anti-konkurransekultur, og det kundene opplever er derfor et gufs fra denne fortiden.

Les her hva forsikringsselskapene avtalte seg i mellom inntil for få år siden (fra Akkvisjonsoverenskomsten):

”Ønsker en forsikringstager i kollektiv pensjonsforsikring å forbedre forsikringen i et annet selskap, eller å overføre den, skal det selskap som får henvendelse om dette tilrå at forsikringen fortsatt opprettholdes i det selskap hvor den er tegnet. Hvis dette ikke fører frem, skal det selskap som har mottatt slik henvendelse snarest varsle det selskap som har forsikringen, slik at dette selskap får anledning til å informere forsikringstageren om konsekvensene av overføringen.”

Del artikkelen

Dette er jo fullstendig irrasjonelt. Undersøkelser gjort av analysebyrået Perceptor på oppdrag for Silver nylig viser at så mange som 78% av Vitals og 74% av Storebrands fripolisekunder ville valgt et annet selskap hvis de skulle valgt i dag. Disse kundene har nær 90 milliarder kroner til forvaltning. Hadde de tatt konsekvensen av misnøyen sin og flyttet et sted hvor de hadde fått 1%-poeng høyere avkastning kunne de delt 900 millioner kroner hvert år! Og Vital og Storebrand ville vært i alvorlig trøbbel. I gjennomsnitt de siste fem årene har Silver slått Vital med 0,9%-poeng og Storebrand med 1,6%-poeng i avkastning, så regnestykket er ikke urealistisk. Ikke har de fått oppjustert pensjonene sine for 2010 heller. Og det tar bare 5 minutter på nettet å flytte fripolisene gratis til Silver.

Fripolisene er dine penger, det er flere hundre tusen kroner for de fleste, og de skal bli lønnen din når du blir pensjonist. Egentlig noe som tilhører høyinteresseområdet vårt: klarer jeg å få bare litt høyere avkastning hvert år blir det nok penger ekstra til å gjøre noe jeg ellers ikke kunne gjort. En ekstra reise i året, påbygging av hytta, betale for barnebarnas utdanning. Mulighetene er mange.

Av Silvers fripolisekunder svarer 95% at de ville valgt Silver på nytt. Den gode avkastningen Silver har oppnådd, og det faktum at vi har en bedre soliditet enn de to store målt etter Finanstilsynets beregningsformler, er nok en viktig årsak.

Del artikkelen

Det er på tide å samle fripolisene i Silver!

Silver opplever nå en meget stor kundetilstrømning. De fleste kundene kommer fra Vital (41%), men mange kommer også fra Storebrand (34%). Vi vet fra undersøkelser den siste tiden at bare 22% av Vitals kunder ville valgt å ha fripolisene sine i Vital dersom de skulle velge på nytt i dag. For Storebrand er tallet omtrent det samme, mens det for Silver er gledelige 95%.

Vi får mange spørsmål om å sammenlikne oss mot Vital, ikke minst med henvisning til informasjon kundene får fra Vital når de ønsker å bytte forsikringsselskap. Les hvilke argumenter Vital bruker mot Silver, og hva som er fakta med bakgrunn i tallene for 2010.

Del artikkelen