Arkiv for kategorien ‘Pensjonsforvaltning’

Denne våren har de private pensjonsordningene fått mye oppmerksomhet i media. Bakgrunnen er at det pågår mange offentlige utredninger som vil påvirke de private tjenestepensjonsordningene, inklusive fripoliser. På Silvers nettsider finner du de fleste artiklene.

Vi kan også stadig lese undersøkelser som viser at svært mange synes pensjon er vanskelig, og at mange har liten oversikt over hva de kan forvente å leve av når de blir pensjonister. Dessverre er det ikke forenkling som står i fokus når pensjonsordningene skal revideres, slik Silvers adm.direktør påpekte i Dagens Næringsliv 28.april.

Heller ikke DU-journalistikken kommer menigmann til unnsetning. Også for journalister er pensjon og kapitalforvaltning tungt stoff. For eksempel hadde Dagbladet nylig to store artikler om pensjon: “Grepene som gir deg mer pensjon” 30.mars og “Ny lov kan koste deg dyrt” 14.april. Den første artikkelen forteller oss hvordan høyere aksjeandel på pensjonskontoen kan gi deg høyere pensjon, mens den andre artikkelen advarer mot nye regler som vil gjøre det mulig for deg å øke aksjeandelen på fripolisekontoen din. Altså to artikler om samme tema, men der de to journalistene kommer til hver sin hovedkonklusjon. Ikke rart folk flest blir forvirret. Storebrands kommunikasjonssjef gir en god oppklaring 20.april.

Tema i presseoppslagene har overordnet vært en slags “kamp” mellom de ytelsesbaserte pensjonsordningene med garantert pensjon og de innskuddsbaserte pensjonsordningene med investeringsvalg. Førstnevnte ordninger kjennetegnes av at avtalene sikrer en minimumspensjon uansett hvordan markedene utvikler seg. Regningen i dårlige tider belastes bedrifter og forsikringsselskaper. Sistnevnte ordninger innebærer at fremtidig pensjon blir et resultat av saldo på konto og den avkastningen kundens egne plasseringsvalg gir.

All historikk tilsier at langsiktige sparemidler, som pensjon, bør plasseres med en andel i aksjemarkedet. Aksjer og aksjefond er andeler i næringslivets verdiskapning. Store befolkningsgrupper i verden skal fortsatt øke sin levestandard, så vi bør kunne forutsette at plassering i aksjefond fremdeles vil gi en god avkastning over tid. Les hva lederen av Verdipapirfondenes Forening Lasse Ruud sier om dette.

 Mange fremhever de ytelsebaserte pensjonsordningenes fortrinn i form av garantert pensjon. Men nye EU-krav fra 2014, kombinert med egne norske pensjonsregler gjør at garantert pensjon er i ferd med å bli “garantert dårlig pensjon”. De særnorske reglene om at garantien i pensjonsavtalene skal sikres fullt ut for hvert enkelt år i oppsparingsperioden, i stedet for å kunne innfri den fra kundens pensjonsalder, har medført en altfor lav aksjeandel i disse avtalene. Det nye EU-direktivet fra 2014 vil ytterligere forverre dette. Det gjør det overveiende sannsynlig at pensjonsavtaler med garanti ikke vil gi noen meravkastning utover det garanterte minimum. Og det blir for lite. Vi mener derfor de fleste vil være tjent med å frasi seg den “tvangstrøyen” garantien i realiteten er, og dermed kunne plassere en høyere andel av pengene i aksjefond. Debatten rundt dette handler dessverre altfor mye om risikoen ved å plassere noe penger i aksjefond, og altfor lite om hvordan garantien i avtalene hindrer pengene dine i å vokse slik de bør over tid. Men her kommer det nye muligheter fra 1.januar 2013.

Banklovkommisjonen avga 17.januar sin innstilling om nye regler for forvaltning av fripoliser. Innstillingen skal behandles i Finansdepartementet før den oversendes Stortinget for lovbehandling. Det er altså ikke klart ennå nøyaktig hvordan de nye reglene blir, og når de trer i kraft. Silver vil komme tilbake med nærmere informasjon når dette er avklart. Ikke minst om hva Silver vil tilby i den forbindelse.

www.colourbox.com

Den viktigste endringen er at du selv skal kunne bestemme hvordan fripolisekapitalen din skal plasseres. For de fleste vil det innebære å kunne bestemme hvor stor andel av pengene som skal være plassert i aksjemarkedet. I dag har fripolisene en garantert minimumsrente. Det er en trygghet, men det betyr også at det er livselskapet og ikke du selv som bestemmer hvordan pengene skal være plassert. Mange mener at aksjeandelen bør være høyere enn det livselskapene kan tillate seg, og den muligheten kommer altså snart. Velger du å bestemme aksjeandelen selv, må du si fra deg rentegarantien. Det blir en frivillig ordning. Bladet Dine Penger mener dette vil kunne innebære økt pensjon for mange. I artikkelen viser Storebrand til en undersøkelse som viser stor misnøye med avkastningen på fripoliser. Det samsvarer med undersøkelser vi i Silver også har gjort.

Banklovkommisjonen foreslår også nye grenser for når små fripoliser kan omgjøres til individuelle pensjonsavtaler, samt når utbetalingstiden for små fripoliser kan forkortes.

Silver har vært en tydelig røst og pådriver for lovendringer på dette området i mange år. Vi mener dagens regelverk gir for dårlig pensjonsforvaltning, og vi vet at mange av Silvers kunder ønsker større innflytelse over pensjonskapitalen sin. I september 2007 hadde Silvers adm.direktør Mikkel A. Berg et innlegg i Dagens Næringsliv om dette temaet. Budskapet ble gjentatt og utdypet i artikkelen “Hva er fripoliser og hvordan kan arbeidstakeren forvalte sine midler i fripoliser” i tidsskriftet  ”Praktisk økonomi og finans” nr 4/2010.

Mange av Silvers kunder har fripoliser fra innskuddsordninger, og har allerede muligheten for å bestemme over plasseringene selv. De foreslåtte reglene betyr at også kunder med fripoliser fra ytelsesordninger skal få samme mulighet.

Pensjon er i vinden som aldri før. Men diskusjonen foregår på flere plan og med mange ulike utgangspunkt. Vi kan dele debatten i tre:

1. Det norske pensjonssystemet er i endring. Stikkord: Pensjonsreformen

Pensjonsreformen kom først og fremst fordi stadig færre yrkesaktive skal finansiere pensjonene til stadig flere eldre. Og de eldre skal ha mer pensjon fordi de har lengre opptjening i Folketrygden, de skal leve lenger og stadig flere kvinner har vært i jobb og opptjent tilleggspensjoner når de blir pensjonister.

Pensjonsreformen har reist mange spørsmål knyttet til forholdet mellom folketrygd og tjenestepensjoner, forskjellene mellom offentlige og private tjenestepensjoner, endringer i de urimelig gode Stortings- og regjeringspensjoner, muligheten til å kombinere pensjon og arbeid osv. I Statsbudsjettet for 2012 viste det seg at mange flere enn forutsatt velger å ta ut pensjonen sin fra folketygden tidligere enn 67 år. Også private pensjoner kan tas ut tidligere, men der er “pågangen” ikke så stor. Debatten om pensjon tar nok ikke slutt med det første.

Pensjonsreformens hensikt var å skaffe oss et mer “bærekraftig” pensjonssystem, basert på at det skal lønne seg å stå i jobb. Helst utover 67 år (men helst ikke lenger enn til 70 år, viser det seg). Resultatet ser foreløpig ut til å være at alle som nærmer seg 62 år nå regner på om de vil ha råd til å gå av med pensjon. Andreas Hompland, som selv nylig fylte 62 år, har uttalt at “myndighetene snakket om arbeidslinja, men den informasjonen vi fikk i posten fra NAV var en oppfordring om å tenke på pensjonering”.

2. Ytelsesordningene er under press. Stikkord: pensjonsgaranti

De tradisjonelle pensjonsordningene i Norge har vært ytelsesordninger. Det betyr at du er garantert en pensjon på et visst nivå når du går av med pensjon (forutsatt full opptjening). I staten er denne garantien 66% av lønn. I private ordninger er garantien differansen mellom et bestemt pensjonsnivå (ofte 66% av lønn) og Folketrygdens ytelser.

Det er mye som avgjør hva som står på pensjonskontoen til enhver tid, og hvor mye som burde stå der for å sikre den garanterte pensjonen. For dårlig avkastning gir for lite penger på kontoen. Lønnsøkninger gir for lite penger på kontoen. Lengre levealder betyr at det må stå mer penger på kontoen. Endringer i regelverket kan også medføre at det står for lite penger på kontoen. Men en garanti er en garanti: står det for lite penger på pensjonskontoen din må den fylles opp. Og det er arbeidsgiver som får regningen i form av store og som regel uforutsette prisøkninger på bedriftens pensjonsordning. På fripoliser er det ingen bedrift å sende regningen til, så der må selskapene ta fra avkastningen eller egenkapitalen sin dersom kontoen må fylles opp.

Det er dette som skjer i tider som nå. Kundene skal ha tilført en minimusrente hvert eneste år (rentegaranti), selv om det er mange år til de skal ha sin pensjon utbetalt. Derfor settes selskapene under et kortsiktig press, helt unødvendig. For eksempel måtte ett av de største selskapene nå i oktober ha tilført 3 milliarder kroner fra sin eier.

Den siste tiden har debatten gått i Dagens Næringsliv om ytelsesordningene bør havne på skraphaugen. De er gammeldagse, tvinger pensjonsselskapene til å tenke kortsiktig, og påfører bedriftene store uforutsigbare pensjonsregninger. Penger som går av bedriftenes totale lønnspott. Det mest nærliggende alternativet er innskuddsbaserte pensjonsordninger, der bedriftens forpliktelse overfor arbeidstaker ikke er et bestemt pensjonsnivå langt frem i tid men en fastsatt innbetaling nå i dag. Og Innskuddsordninger innebærer som regel ”investeringsvalg”, dvs at du selv bestemmer hvordan pengene skal plasseres. Og det er poenget.

Mange legger til grunn at ytelsesbaserte ordninger betyr lav aksjeandel og dermed lav pensjon. Forsvarerne av ytelseordningene argumenterer med at høy aksjeandel ikke alltid har vist seg å gi høy pensjon. Det stemmer at ytelsesordningene gjennomgående har lav aksjeandel. Ikke fordi noen synes det er riktig, men fordi aksjemarkedet representerer en ekstra høy risiko for dem som skal innfri en rentegaranti på 3-4% hvert eneste år. Men en innskuddsordning med “investeringsvalg” betyr ikke automatisk en høy aksjeandel.

Denne diskusjonen handler ikke bare om hva som gir mest pensjon over tid. Etter min mening handler det først og fremst om å kunne gi arbeidstaker valgfrihet. Det er fullt mulig å ha null kroner i aksjemarkedet selv om man har innskuddspensjon med investeringsvalg.  

3. Folk vet for lite om egen pensjon. Stikkord: Komplisert

Storebrand offentliggjorde nylig en undersøkelse som viste stor kunnskapløshet om egen pensjon. Mange andre undersøkelser viser det samme, så det må vi tro er sant. Dessverre. Men det er ikke overraskende, og det henger nok litt sammen med at vi ikke har trengt å engasjere oss i egen pensjon. Den har jo vært garantert, ikke bare av arbeidsgiver og forsikringsselskap, men også av velferdsstaten vår.

Bak vår rygg har myndigheter og forsikringsselskaper kunnet lage regler og produkter som ingen andre enn ekspertene trengte å forstå. Men samfunnet er blitt mer gjennomsiktig, og noen av de mer kreative finansproduktene er kommet til overflaten. Vi som kunder vil forstå! Vi vil vite hva som skjer! Men det er ikke enkelt. La meg ta et par eksempler:

I kontoutskriften sin for fripoliser for 2010 oppga ett av selskapene at kundene var tilført en rente på 6,1%. Ingen kunder har klart å regne seg frem til hvor disse 6,1% befinner seg i talloppstillingen. Noen av dem har forsøkt å spørre selskapet om en forklaring. Uten hell. Ikke fordi selskapet ikke vil eller kan, men sannsynligvis fordi det er så komplisert at de færreste kunder ville hengt med i regnestykket.

Et annet spørsmål som ofte dukker opp, og volder undring, er hva som skjer med pengene i en ytelsesordning når kunden dør. Ordningene, herunder også fripoliser, har som oftest livsvarig utbetaling, altså at du skal få din pensjon så lenge du lever. Uansett. Det skal mye penger til på kontoen hvis man skal være på den sikre siden. Derfor er det slik at når kunden dør vil saldo på konto benyttes som pensjonsutbetalinger til andre kunder som lever lenger. Altså en form for solidaritet. Og skulle du ønske å få pensjonen din utbetalt over kortere tid enn livsvarig, for eksempel over 15 år, sier myndighetene “nei, det får du ikke”.

Det er også slik at når du slutter i et arbeidsforhold og får med deg en fripolise blir fripolisen automatisk værende i arbeidsgivers forsikringsselskap. Derfor har mange flere fripoliser rundt om. De kan flyttes, men det må du ordne selv. Tenk om det var slik med lønnskontoen din! Arbeidsgiver 1 bruker Fokus Bank, så du får automatisk lønnskontoen din der. Arbeidsgiver 2 bruker DnB, så da får du en ny lønnskonto der. Da har du to lønnskonti å holde orden på. Men slik er det jo ikke. Vi har én lønnskonto, som er vår egen. Den får værsågod arbeidsgiver benytte til å sette inn lønnen min på. Bør det ikke kunne være slik med pensjon også? 

Gi oss muligheten til å velge hvordan vi vil ha pensjonspengene våre plassert (rentefond, aksjefond, eiendom osv), og la oss velge hvor vi vil ha pensjonen vår plassert (arbeidsgiver setter pensjonsinnskuddet inn på MIN pensjonskonto, ikke SIN). Det er på tide å forenkle pensjonsordningene, slik Gjensidiges Bjørn Asp er talsmann for.

Da tror jeg engasjementet rundt egen pensjon ville blitt større!

Alle bransjer holder seg med faguttrykk. Pensjons- og forsikringsbransjen er intet unntak.  Snarere tvert i mot. Både liten og stor skrift er full av begreper som menigmann ikke kan forventes å forstå. Men som dessverre har betydning for deg og meg. Et slikt uttrykk er “bufferkapital”. Finansavisen har viet plass de siste to dagene til nettopp dette begrepet, og satt søkelyset på bufferkapitalsituasjonen i livsforsikringsselskapene. Først med den litt misvisende artikkelen  “Mistet bufferen på aksjefall” om Silver, og med oppfølgeren med Silvers synspunkter “Mener alle er tomme”. 

www.colourbox.com

Enkelt fortalt (litt for enkelt, egentlig) er bufferkapital den delen av livsforsikringsselskapenes kapital som overskrider det som trengs for å sikre de garanterte pensjonsbeløpene til kundene. For pensjonsavtaler med rentegaranti (som fripoliser) er kundene garantert en minimum årlig pensjon. Den forutsetter en årlig tilført rente på 3-4%. Selskapene må alltid sørge for å ha nok kapital til å sikre disse ytelsene. I tillegg må selskapene har en tilstrekkelig buffer, eller “støtpute” mot dårlige tider og svingninger i aksje- og rentemarkedene. I gode tider bygger selskapene opp slike buffere. Når aksjekursene stiger vil selskapene med høyest aksjeandel bygge de størst bufferne. Og dermed ha mest å gå på når markedene faller. Når bufferne er tømt må selskapenes eiere skyte inn mer kapital for å sikre selskapets forpliktelser.

Nå har aksjemarkedet falt kraftig gjennom hele 2011, og Finansavisen ønsket å finne ut hvordan det sto til med bufferkapitalen i de viktigste selskapene. Silver valgte å være åpne om at vi selvsagt har hatt et betydelig fall i bufferkapitalen i år, men at vi ikke trenger tilførsel av ny kapital ennå av den grunn. Artikkelen “Mistet bufferen i aksjefall” ga inntrykk av at Silver var i en alvorlig situasjon sammenliknet med konkurrentene. Det inntrykkes skyldtes at artikkelen inneholdt feil som avisen ikke rettet opp til tross for at vi gjorde dem oppmerksom på det (les våre kommentarer til artikkelen her), og at verken Vital/DnBNOR eller Storebrand ville svare på hvordan situasjonen var hos dem.

Dagen etter har Finansavisen oppfølgeren “Mener alle er tomme“, der Silver kommer til orde både i artikkelen og i leserinnlegg. De to store selskapene vil fortsatt ikke svare på hvordan tilstanden er hos dem, men de opplysningene som foreligger tyder på at den er alvorlig. For eksempel sier Storebrand at deres bufferkapital 30.juni var på 3,1%, noe som tilsier at det ikke kan være mye igjen nå (Silvers var på den tiden 8%). Det nekter Storebrand å svare på, men ut i fra de fripolisene som flyttes fra Storebrand til Silver kan det tyde på at det er situasjonen. Samtidig tegner Storebrand et dystert bilde av sin egen situasjon i artikkelen “Storebrands 200-års smell” i Dagens Næringsliv 24.september. Vital/DnBNOR vil heller ikke svare, men de må kunne tolkes slik at situasjonen har vært så kritisk at selskapet allerede har måttet hente mer kapital fra sin eier DnBNOR.

Finanstilsynet overvåker dette nøye hele tiden, og passer på at selskapene har nok kapital slik at kundene kan være trygge. Allikevel er det både dumt, litt mistenkelig og litt spesielt at de to store gigantene i norsk privat pensjonsforvaltning ikke vil svare presse og kunder på hvordan det står til med soliditeten når aksjemarkedet faller så kraftig som nå. I Silver har vi valgt å være åpne, og vil fortsette med det.

Verdensøkonomien er igjen i ulage. Usikkerheten er stor, og det gjenspeiles i motstridende uttaleler fra eksperter, skremmeoppslag i alle aviser og store utslag begge veier på børsene. I denne situasjonen skal noen (som Silver og andre pensjonsforvaltere) forsøke å holde fast ved hva som er langsiktig fornuftig, mens andre aktører i markedet vil forsøke å utnytte egne muligheter på kort sikt. Den største utfordringen for Silver og andre som forvalter fripoliser er at jobben vi skal gjøre er av langsiktig karakter (den typiske Silverkunden er 50 år, og skal ikke ha pensjon før om mange år), mens vi skal innfri en rentegaranti på mellom 3 og 4% for hvert år. Vi må derfor balansere hensynet til hva som er best på lang sikt med nødvendigheten av å sikre en tilstrekkelig avkastning på kort sikt. Les mer om våre betraktninger her. 

www.colourbox.no

Den årlige rentegarantien på 3-4% gjelder for de tradisjonelle fripolisene, som for de fleste utgjør de største avtalene. Kunder med slike fripoliser vil oppleve at rentegarantien gir dem sikkerhet i tider som nå. Samtidig legger den årlige rentegarantien begrensinger på hvilken risikoprofil forsikringsselskapet kan legge seg på, noe som begrenser muligheten for høy avkastning i oppgangstidene. Det så vi tydeligst i 2008 og 2009. Høsten 2008 måtte de største forsikringsselskapene selge ut store deler av aksjeporteføljen sin, og de kom for sent inn i markedet igjen når det snudde brått våren 2009. Det tapte kundene deres mye på.

Ved halvårsskiftet (30.6.2011) oppnådde Silver en verdijustert avkastning på 1,09%. Det er et svakt resultat sammenliknet med konkurrentene, som nettopp skyldes at Silver hadde en høyere andel av fripolisemidlene i aksjefond i et halvår med svak avkastning i aksjemarkedet. Dette var situasjonen også i 2010, da et godt siste halvår i aksjemarkedene gjorde at vi hentet oss inn igjen ved årets slutt. Avkastningen på tradisjonelle fripoliser tildeles én gang i året, og avkastningen underveis i året har ingen praktisk betydning.

Stadig flere personer får nå fripoliser fra innskuddsbaserte pensjonsordninger, der du står fritt til selv å bestemme hvordan pengene skal plasseres. Den eneste begrensingen ligger i hvilke fond leverandøren din tilbyr deg å velge mellom, men du kan selv velge å ha 100% i et rentefond, 100% i aksjefond, eller en mellomting. Dette gir deg store muligheter for å kunne ta ansvar for egen pensjonsoppsparing, men det stiller også krav til kunnskaper og engasjement. Les hva redaktør Tom Staavi i Dine Penger skriver om dette på sin blogg.

I øyeblikket må konklusjonen bli at dersom du har en fripolise med rentegaranti verken kan eller skal du foreta deg noe som helst. Du får uansett oppfylt den rentegarantien som skal til for at dine pensjonsbeløp ikke skal reduseres. Dersom du har fripoliser med investeringsvalg bør du skaffe deg oversikt over hvordan pengene dine er plassert, og vurdere om du skal foreta noen endringer. Les mer om dette her. 

I urolige tider som nå er det lett å tenke at det er en lykke å ha en avtale som garanterer deg en positiv avkastning. Men vi vet at mange av Silvers kunder ønsker en høyere andel aksjer i pensjonssparingen sin enn det som kan tilbys i kombinasjon med en garantert minimumsavkastning. Nettopp med en forventning om at det vil gi en høyere avkastning over lang tid, og muligheten til aktiv deltakelse i forvaltningen av midlene. Dette ønsket vil kanskje kunne innfris i løpet av 2012. Det har vært snakk om det lenge, men nå foreligger det offentlige utredninger som konkluderer med at denne muligheten bør gis til også dem som har de tradisjonelle fripolisene. Frivillig selvsagt.

I Silver forsøker vi ikke å være spåmenn mht utviklingen på kort sikt. De fleste spåmenn (og endog ekspertene) viser seg å ta feil. Vi ser det først og fremst som vår oppgave å følge utviklingen nøye, og ta de avgjørelser som synes mest fornuftige til enhver tid, av hensyn til både kunder og eiere.

Statistikken fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO) pr. 1.kvartal 2011 viser at nordmenn har mer enn 140 milliarder kroner i fripoliser fra sine arbeidsgivere. I disse dager dokumenteres dette gjennom kontoutskriften som dumper ned i postkassen til alle fripoliseeiere i Norge.
Flere enn 8 av 10 får sine kontoutskrifter fra Storebrand eller Vital. De fleste åpner konvolutten, kikker raskt på forsiden for å finne ut hvilken fane i ringpermen det skal arkiveres under. Og så er de ferdige med kontoutskriften for i år.

Dette er jo fullstendig irrasjonelt. Undersøkelser gjort av analysebyrået Perceptor på oppdrag for Silver nylig viser at så mange som 78% av Vitals og 74% av Storebrands fripolisekunder ville valgt et annet selskap hvis de skulle valgt i dag. Disse kundene har nær 90 milliarder kroner til forvaltning. Hadde de tatt konsekvensen av misnøyen sin og flyttet et sted hvor de hadde fått 1%-poeng høyere avkastning kunne de delt 900 millioner kroner hvert år! Og Vital og Storebrand ville vært i alvorlig trøbbel. I gjennomsnitt de siste fem årene har Silver slått Vital med 0,9%-poeng og Storebrand med 1,6%-poeng i avkastning, så regnestykket er ikke urealistisk. Ikke har de fått oppjustert pensjonene sine for 2010 heller. Og det tar bare 5 minutter på nettet å flytte fripolisene gratis til Silver.

Fripolisene er dine penger, det er flere hundre tusen kroner for de fleste, og de skal bli lønnen din når du blir pensjonist. Egentlig noe som tilhører høyinteresseområdet vårt: klarer jeg å få bare litt høyere avkastning hvert år blir det nok penger ekstra til å gjøre noe jeg ellers ikke kunne gjort. En ekstra reise i året, påbygging av hytta, betale for barnebarnas utdanning. Mulighetene er mange.

Av Silvers fripolisekunder svarer 95% at de ville valgt Silver på nytt. Den gode avkastningen Silver har oppnådd, og det faktum at vi har en bedre soliditet enn de to store målt etter Finanstilsynets beregningsformler, er nok en viktig årsak.

Forleden dag mottok vi en flytteforespørsel fra en kunde som hadde 10 separate fripoliser i Vital. Han har betalt mange unødvendige gebyrer i mange år. Det underlige er at DnBNOR (= Vital) sist vinter brukte store beløp på TV-reklame, der budskapet nettopp var at du burde samle fripolisene ett sted for å spare gebyrer. Her har DnBNOR eller reklamebyrået misforstått grundig: poenget er ikke å samle fripolisene ett sted, men å samle dem i et forsikringsselskap som slår dem sammen til én avtale. Bare da sparer du gebyrer. Og det har Silver gjort automatisk og uoppfordret helt siden starten i 2005. Over 50% av kundene våre svarer at det var den viktigste grunnen til å bli kunde i Silver.

Det er på tide å samle fripolisene i Silver!

Silver opplever nå en meget stor kundetilstrømning. De fleste kundene kommer fra Vital (41%), men mange kommer også fra Storebrand (34%). Vi vet fra undersøkelser den siste tiden at bare 22% av Vitals kunder ville valgt å ha fripolisene sine i Vital dersom de skulle velge på nytt i dag. For Storebrand er tallet omtrent det samme, mens det for Silver er gledelige 95%.

Vi får mange spørsmål om å sammenlikne oss mot Vital, ikke minst med henvisning til informasjon kundene får fra Vital når de ønsker å bytte forsikringsselskap. Les hvilke argumenter Vital bruker mot Silver, og hva som er fakta med bakgrunn i tallene for 2010.

Silvers kunder mottar i disse dager årsoppgaven over fripolisene sine. Alle våre kunder får både en oppregulering av pensjonsbeløpene sine, samt en ikke ubetydelig økning i saldoen på fripolisen. Slik er det ikke for de hundretusener av fripolisekunder i de største forsikringsselskapene, så vidt vi kan se.

Silvers kundeserviceavdeling jobber med årsoppgaven.

Som det er kommentert i andre innlegg her på Silverbloggen mener Silver at det er viktigere å bygge opp en høy saldo på fripolisekontoen, fremfor å utelukkende bruke overskuddet til maksimal oppregulering av pensjonsbeløpene hvert år. Dette har våre største konkurrenter Vital og Storebrand utnyttet i sin dialog med kunder som ønsker å flytte til Silver, ved å understreke at regulering av pensjonsbeløpene er det eneste som betyr noe. Dette sier Storebrand til sine kunder: “Det som betyr noe for deg er at pensjonsbeløpet ditt oppreguleres mest mulig for hvert år i oppsparingsperioden.” I de kontoutskriftene fra Vital og Storebrand, som vi i Silver har sett så langt, er oppreguleringen ev pensjonsbeløpene kr. 0,- for 2010. Det er verdt å merke seg for alle dem som er blitt frarådet å flytte fripolisene til Silver begrunnet i betydningen av regulering av pensjonsbeløpene.

Pensjon er viktig, og for mange utgjør fripolisene den viktigste delen av pensjonen i tillegg til folketrygden. Da er det ikke rart forventningene er store. Noe de også bør være.
Våren 2009 hadde Silver reklamekampanjen “Vær tilstede når det skjer”. 2008 var et urolig år, og de store pensjonsselskapene hadde solgt seg ut av aksjemarkedet for å sikre sine eiere mot tap. Silvers budskap var at når tidene blir bedre må du ha fripolisene dine hos noen som fortsatt er tilstede i aksjemarkedet og får med seg oppgangen når den kommer. Og oppgangen kom. Markedet snudde samme vår, og dem som hadde fripolisene sine hos de store selskapene sto igjen uten gevinst av dette. De gikk glipp av 5-6 milliarder kroner i avkastning, sammenliknet med om de hadde vært i Silver det året.

Forvent mer av fripolisene dine!

Er historien i ferd med å gjenta seg?
Ingen kan spå om fremtiden, ei heller Silver. Men vi opplever nok en gang en periode med nokså svak avkastning i aksjemarkedet i 1.kvartal. Fordi Silver har en høyere andel av fripolisemidlene i aksjemarkedet oppnådde Silver en svakere avkastning enn konkurrentene i 1.kvartal 2011. Fripoliser tilføres avkastning kun én gang i året, så det vil være avkastningen for hele året som blir avgjørende. Mange mener vi står foran en ny oppgangsperiode, og at det er særlig viktig å være i aksjemarkedet i slike tider som nå. En oversikt i Dagens Næringsliv 18.mai dokumenterer hvordan turbulente tider alltid følges av kraftig oppgang. Men de store pensjonsselskapene skyr nok en gang unna aksjemarkedet. Slik sett gjentar historien seg. Vital har redusert aksjeandelen i fripoliseporteføljen sin markert siden nyttår, og Storebrand tar ikke sjansen på å plassere mer enn 11% av kundenes fripolisekapital i aksjemarkedet, av hensyn til sine eiere. Dette er halvparten av Silvers aksjeandel. Skulle det snu nå, og vi får oppgangstider i aksjemarkedet i 2.halvår, står de aller fleste av landets fripolisekunder utenfor.

Når Storebrand plasserer kun 11% av fripolisemidlene dine i aksjemarkedet er det ikke av hensyn til deg men av hensyn til sine eiere. Fripolisene har en garantert minsteavkastning på 3-4%, så kundene løper ingen risiko for børsfall. Det gjør derimot eierne, og det er deres hensyn som veier tyngst. På pensjonssparing der det ikke er noen garantert rente (og eierne ikke tar risiko), anbefaler de kundene sine å holde en langt høyere aksjeandel. For eksempel anbefaler de produktet “Spar 2020, for deg som er i 50-årene”. Her er aksjeandelen 50%, nedtrappende mot 20% i 2020.  Dvs det samme som Silver har på fripoliser i dag.

Undersøkelser viser at 3 av 4 fripolisekunder i de store selskapene ville valgt en annen leverandør hvis de skulle velge i dag. Tilsvarende tall for Silver er bare 1 av 20. Det er ingen grunn til å ha fripolisene et sted du ikke ønsker. Det er dine penger, som du fritt kan flytte. Det er helt gratis, og det tar bare 5 minutter på www.fripolisen.no. Du gir Silver en fullmakt. Vi gjør resten av jobben.

De store forsikringsselskapene planlegger å gjøre det vanskeligere for deg å flytte fripoliser. Det er mange gode grunner til å få det gjort nå!

Velkommen til Silvers kundewebinar 2011. Klikk på linken og hør Silvers adm.direktør Mikkel A. Berg.

Nedenfor er du velkommen til å kommentere eller stille oss spørsmål. Vi vil svare så langt som mulig, etter følgende prinsipper:

Denne møteplassen er først og fremst tilegnet Silvers kunder, og har som formål å bidra til informasjon overfor disse. 
Både ris og ros er velkommen, men anonyme innlegg blir ikke publisert.
Innlegg som er upassende og åpenbart har som formål å forstyrre diskusjonen blir ikke publisert.
Spørsmål og kommentarer som omhandler det samme vil som hovedregel bli besvart en gang.

Spørsmål som gjelder konkrete kundeforhold vil ikke bli publisert, men besvart direkte fra kundeservice.

Les også Ofte Stilte Spørsmål på vår webside. Kanskje finner du svar på spørsmålet ditt der!