Alle bransjer holder seg med faguttrykk. Pensjons- og forsikringsbransjen er intet unntak.  Snarere tvert i mot. Både liten og stor skrift er full av begreper som menigmann ikke kan forventes å forstå. Men som dessverre har betydning for deg og meg. Et slikt uttrykk er “bufferkapital”. Finansavisen har viet plass de siste to dagene til nettopp dette begrepet, og satt søkelyset på bufferkapitalsituasjonen i livsforsikringsselskapene. Først med den litt misvisende artikkelen  “Mistet bufferen på aksjefall” om Silver, og med oppfølgeren med Silvers synspunkter “Mener alle er tomme”. 

www.colourbox.com

Enkelt fortalt (litt for enkelt, egentlig) er bufferkapital den delen av livsforsikringsselskapenes kapital som overskrider det som trengs for å sikre de garanterte pensjonsbeløpene til kundene. For pensjonsavtaler med rentegaranti (som fripoliser) er kundene garantert en minimum årlig pensjon. Den forutsetter en årlig tilført rente på 3-4%. Selskapene må alltid sørge for å ha nok kapital til å sikre disse ytelsene. I tillegg må selskapene har en tilstrekkelig buffer, eller “støtpute” mot dårlige tider og svingninger i aksje- og rentemarkedene. I gode tider bygger selskapene opp slike buffere. Når aksjekursene stiger vil selskapene med høyest aksjeandel bygge de størst bufferne. Og dermed ha mest å gå på når markedene faller. Når bufferne er tømt må selskapenes eiere skyte inn mer kapital for å sikre selskapets forpliktelser.

Nå har aksjemarkedet falt kraftig gjennom hele 2011, og Finansavisen ønsket å finne ut hvordan det sto til med bufferkapitalen i de viktigste selskapene. Silver valgte å være åpne om at vi selvsagt har hatt et betydelig fall i bufferkapitalen i år, men at vi ikke trenger tilførsel av ny kapital ennå av den grunn. Artikkelen “Mistet bufferen i aksjefall” ga inntrykk av at Silver var i en alvorlig situasjon sammenliknet med konkurrentene. Det inntrykkes skyldtes at artikkelen inneholdt feil som avisen ikke rettet opp til tross for at vi gjorde dem oppmerksom på det (les våre kommentarer til artikkelen her), og at verken Vital/DnBNOR eller Storebrand ville svare på hvordan situasjonen var hos dem.

Dagen etter har Finansavisen oppfølgeren “Mener alle er tomme“, der Silver kommer til orde både i artikkelen og i leserinnlegg. De to store selskapene vil fortsatt ikke svare på hvordan tilstanden er hos dem, men de opplysningene som foreligger tyder på at den er alvorlig. For eksempel sier Storebrand at deres bufferkapital 30.juni var på 3,1%, noe som tilsier at det ikke kan være mye igjen nå (Silvers var på den tiden 8%). Det nekter Storebrand å svare på, men ut i fra de fripolisene som flyttes fra Storebrand til Silver kan det tyde på at det er situasjonen. Samtidig tegner Storebrand et dystert bilde av sin egen situasjon i artikkelen “Storebrands 200-års smell” i Dagens Næringsliv 24.september. Vital/DnBNOR vil heller ikke svare, men de må kunne tolkes slik at situasjonen har vært så kritisk at selskapet allerede har måttet hente mer kapital fra sin eier DnBNOR.

Finanstilsynet overvåker dette nøye hele tiden, og passer på at selskapene har nok kapital slik at kundene kan være trygge. Allikevel er det både dumt, litt mistenkelig og litt spesielt at de to store gigantene i norsk privat pensjonsforvaltning ikke vil svare presse og kunder på hvordan det står til med soliditeten når aksjemarkedet faller så kraftig som nå. I Silver har vi valgt å være åpne, og vil fortsette med det.